Sunn julefeiring?

Nå som julefeirngen står for døren, vrimler det av tips og tester. Akevitt, juleøl, snavel og snop blir alle utsatt for den mest inngående analyse av smak, farve, lukt og næringsinnhold. Nytt av året er kanskje duellen mellom vår alles kjære marsipangris og kokosbollen!

Kokosbollen er som de fleste vet stort sett laget av gelatin og sukker, er således et magrere alternativ enn marsipangrisen som består av mandler, sukker og eggehvite. VG melder således om at det for de som er på utkikk etter en fettfri jul, så kan man spise hele syv kokosboller, før man når energimengden som verker etter å slippe fri fra marsipangrisens indre. Etter å ha tenkt litt på dette, så ser jeg at dette faktisk kan være et alternativ til tidligere tiders juletradisjoner. Marsipangrisens hevdvunne plass i norsk julefeiring stammer jo fra forrige årtusen, og tiden er kanskje moden for en liten forandring.

Med en smule fantasi, er det ikke vanskelig å se for seg hvordan familien samles rundt grøtfatet på jakt etter kokosbiten, som skal gi vinneren rett til kokosbollen i premie. Eller hva med en lunken kokosbolle nederst i julestrømpen, blant klementiner og dadler, hengende i passe avstand fra peisen med sprakende ild og flemmetunger som kaster flakkende skygger rundt om i stuen.

På den annen side, som vi lærte å si på stabsskolen, så er det slik at nøtter er så sunt, at det nesten er lov å spise de uten å få dårlig samvittighet. Nøtter er spekket med sunt umettet fett, og er på mange måter tretoppens svar på havets sølv. Sild og mandler, toppet med litt kanel for antioksidantenes skyld, skylt ned med glass etter glass av pressede klementiner skulle borge for en julefeiring som ville fått selv Fedon Lindberg til å bli fornøyd, selv omsmaken kanskje trenger noe tilvenning! For de av oss som ikke har Kristoffer Schau som kjøkkenfaglig forbilde, er det kanskje like godt å spise de anbefalte ingrediensene noe mer adskilt...

Selv om det altså er litt sukker i marsipangrisen, er den altså sunnere enn kokosbollene, og ikke minst mer lagringsdyktig. Et lite skår i gleden skal visst nok være at enkelte griser har badet i sjokolade, noe som igjen setter sunnhetsgehaltet noe tilbake. Til forsvar for den lettsindige omgangen med sjokolade som enkelte griser har en tendens til å kaste seg ut i, kan man kanskje trekke frem viktigheten av lykkefølelse. Det er rett nok kun en påstand fra min side at dette oppveier den reduksjonen sjokoladen trekker med seg til grisebingen, men de fleste vil nok skjønne at det kan ha noe med endorfiner å gjøre. Den følelsen man får når man kjenner smaken av en sjokoladeovertrukket marsipangris fra Nidar Bergene spre seg til tungens reseptorer, som roper etter en smak av jul, gjør deg rett og slett så lys til sinns at en fort kan glemme at det bare er oktober måned når grisene begynner å grynte mot deg i enhver dagligvarebutikk.

Fra uautorisert hold har jeg fått høre at denne euforiske endorfinspekkede lykkefølelsen for de fleste overgår gleden gjennomsnittsnordmannen får etter et godt norsk vintermaraton, en kald novemberdag med underkjølt regn og solnedgang lenge før målpassering! Videre har jeg, denne gang fra autorisert hold i Mattilsynet, fått forvissinger om at marsipangriser så langt ikke har blitt mistenkt å være smittebærere for svineinfluensaviruset, hverken grunnformen eller den mer hissige muterte varianten.

Det er således etter en skarve ingeniørs betraktninger ingen grunn til å bli helt klin kokos i jula, men la tradisjonene nok en gang bestemme hva slags julesnop som skal følge portvinsglasset på bordet. Så lenge BMIen fortsatt er lavere enn alderen, skal man visst nok ikke la seg bekymre spesielt mye for det man setter frem av ekstraforpleining i høytiden!

Med de beste ønsker for julehøytiden og det nye året!